Den 10. desember 1948 vedtok FN’s generalforsamling et banebrytende dokument i Paris: Den universelle erklæringen om menneskerettigheter. Dette fundamentale dokumentet, som består av tretti artikler, tar for seg de grunnleggende menneskerettighetene som alle nasjoner er forpliktet til å beskytte. I boken gjengis hele teksten i erklæringen, ledsaget av et forord skrevet av menneskerettighetsadvokaten Amal Clooney, samt en generell innledning. Innledningen drøfter erklæringens opprinnelse, med referanser til de 'fire frihetene' som ble fremhevet av USAs president Franklin D. Roosevelt. Den belyser også den betydningsfulle rollen som hans kone, Eleanor Roosevelt, spilte som leder av menneskerettighetskommisjonen og utformingskomiteen, samt bidragene fra andre sentrale medlemmer av kommisjonen fra ulike nasjoner. Denne erklæringen representerer en pionerprestasjon etter den andre verdenskrigen, der den markerer en kollektiv forståelse av at makthavere ikke skal ha frihet til å torturere og misbruke dem som er marginaliserte.
