I 'Kirken er jo kun for kvinder og bløde mænd' tar David Murrow oss med inn i et tankevekkende møte med den moderne kirke. Et besøk i en hvilken som helst kristen menighet på en tilfeldig søndag viser ofte at kvinner er i flertall, og at de spiller en prominent rolle i det frivillige kirkearbeidet gjennom uken. Men hva er grunnen til dette? Er mennene simpelthen likegyldige, eller er de kanskje skremt bort av en kirkelig kultur som i stor grad fungerer ut fra feminine verdier? Gjennom grundige undersøkelser utforsker Murrow fenomenet og konkluderer med at kirkens tiltrekningskraft for kvinner ligger i dens feminine atmosfære, preget av verdier som trygghet, omsorg og nære relasjoner. Samtidig er de mannlige verdiene, som utfordring, risiko og ekspansjon, sjeldne. Dette fører mange menn til å føle at kirken i bunn og grunn er et kvinnelig domene, noe som kan resultere i at de enten holder seg på avstand eller trekker seg helt tilbake. Murrow oppfordrer derfor til en gjensøking av den mannlige ånden i kirken, et kall til å engasjere menn i troen og det kollektive fellesskapet.
