I middelalderens verden ble demoner omtalt som tjenere og hjelpere for djevelen, som fristet menneskene til synd, med mål om å føre dem til evig kval i helvete. Denne frykten ga opphav til det vi kan kalle en 'helvetesangst' blant folk. Mens det i dag er få mennesker i det 21. århundre i Europa som ville innrømme troen på demoner, var det en helt annen holdning for 500 år siden. Da var befolkningen overbevist om eksistensen av djeveler, hekser og deres demoniske hjelpere. Vær-demoner ble ansett for å forårsake uvær, misserter og branner, mens sjukdoms-demoner herjet med befolkningen. Disse demonene plaget sjelene i helvete og ledet folk til synd. Den demoniske trusselen var allestedsnærværende, for det ble antatt at disse uheldige hendelsene ikke bare skjedde på oppdrag fra djevelen, men også med Guds stilltiende godkjennelse. Kun Gud - ofte gjennom forbønn fra sine hellige - kunne midlertidig stoppe demonenes aktiviteter.
