Denne publikasjonen undersøker hvordan østtysk kunst ble mottatt i Vest-Tyskland fra slutten av andre verdenskrig frem til murens fall i 1961. I en tid preget av den kalde krigen, oppfattet majoriteten av den tyske befolkningen seg fortsatt som en del av et samlet land, til tross for en stadig mer konfronterende deling mellom øst og vest. Undersøkelsen tar for seg hvordan østtysk kunst ble omtalt og vurdert innenfor dette spenningsfeltet, samt hvilke østtyske kunstnere som på ulike tidspunkter oppnådde resonans i Federal Republic of Germany og hvilke faktorer som bidro til dette. For å belyse disse spørsmålene, analyseres ulike diskursnivåer, inkludert ideologisk pregede publikasjoner utgitt av den vesttyske regjeringen, mediedekning i den vesttyske pressen, faglige diskurser i kunstvitenskapelige skrifter, samt tilstedeværelsen av østtyske kunstnere i vesttyske utstillinger og venstreorienterte arrangementer.
