I boken 'The Primacy of Perception Revisited' utfordrer Ingmar Persson vår forståelse av oppfatningens rolle i forhold til både fysiske objekter og sanseforstillinger som bilder, som i sin tur er avledet fra de perceptuelle objektene de ligner på. Boken utforsker hvordan eksistensen av perceptuelle objekter er avhengig av kroppene til de som oppfatter, og hvordan bevissthetstilstander generelt må ha fysiske subjekter. Selv om disse tilstandene pre-refleksivt tilskrives hele kroppen, viser det seg at de strengt tatt kun er avhengige av hjernen eller dens deler. Prosessen med å identifisere disse delene viser seg å være umulig. Persson belyser også det faktum at vi ikke kan isolere noen psykologiske relasjoner som er essensielle for vår identitet over tid, noe som fører til spørsmålet om hva denne identiteten egentlig består av. Antagelsene om fysisk virkelighet må forstås på en annen måte enn det vanligvis gjøres i hverdagslivet, og ifølge moderne fysikk er virkeligheten så forskjellig fra det vi direkte oppfatter, at den knapt kan sies å bli oppfattet indirekte. Dette komplekse samspillet mellom oppfatning, identitet og fysisk virkelighet gir leseren en dypere forståelse av hvordan vi er knyttet til både vår egen bevissthet og den verden vi lever i.
