Maurits Hansen (1794-1842) er ansett som en av de første store fortellerne i norsk litteratur og en sentral skikkelse i overgangen mellom Det norske selskab og Wergeland. Med sin roman 'Othar' fra 1819 bidrar han til å introdusere romanformatet i Norge. Hovedpersonen Othar, som er av adelig slekt, bærer på hemmelighetene fra sin mystiske herkomst. Handlingen utspiller seg i middelalderen, hvor Othar fremstår som en tapper helt som oppnår både makt og ære. Men hans vei er alt annet enn enkel; han finner seg selv fanget i politiske intriger og står overfor betydelige personlige prøvelser og fristelser. I sin iver etter makt inngår han en avtale med mørke krefter, noe som fører til handlinger preget av mord og blindhet for verdiene han tidligere har stått for. Historien utforsker den langvarige og indre kampen mellom det gode og det onde, som preger Othars liv.
