Aion, først publisert på tysk i 1951, er et av de mest betydningsfulle verkene fra Jung i hans senere år. Bokens hovedtema er den symbolske fremstillingen av den psykiske helheten gjennom begrepet Selvet, som tradisjonelt er knyttet til figuren av Kristus. Jung utforsker denne teorien ved å undersøke Allegoria Christi, med spesielt fokus på fisksymbolet, samt gnostisk og alkymisk symbolikk, som han behandler som fenomener av kulturell assimilering. De første fire kapitlene, som omhandler egoet, skyggen, animaen og animus, gir en verdifull oppsummering av disse sentrale konseptene i Jungs psykologiske system.
