Boken 'Art and the Creative Unconscious' presenterer fire tankevekkende essays som dykker inn i de psykologiske aspektene ved kunst. I en av essayene blir Leonardo da Vincis arbeider utforsket, der kunstverket og selve kunsten ikke fremstilles som mål i seg selv, men snarere som verktøy som reflekterer kunstnerens indre tilstand. To av de andre essayene tar for seg kunstens forhold til sin tidsepoke, med et særlig fokus på hvordan moderne kunst relaterer seg til vår egen tid. I et avsluttende essay om Chagall vurderes denne kunstneren i lys av de problemene som diskuteres i de øvrige studiene. Boken gir en dyptgående vurdering av hvordan psykologi og kreativitet smelter sammen i kunstens rike.