Rundt 180 e.Kr. ble det nødvendig med en bibelsk kanon for kirkens overlevelse. Gnostiske bevegelser representerte allerede en betydelig trussel med sine egne evangelier, blant annet av Marcion, Valentinus og Basilides. I 'The Origins of the New Testament' utforsker Alfred Loisy hvordan kanonen ble samlet og utviklet seg over tid. Loisy, en respektert romersk-katolsk prest i Frankrike frem til han var 51 år, har en enestående innsikt i dette emnet. Hans dybdegående kunnskap gir leseren en grundig forståelse av de teologiske utfordringene som kirken stod overfor. I 1908 ble Loisy ekskommunisert etter å ha vært en ledende skikkelse innen 'katolsk modernisme'. Bevegelsen mente at sannheten kunne forbli uendret, mens tolkningene av denne sannheten kunne endres, noe kirken gjorde i enkelte sammenhenger. De hevdet at doktriner ikke er det samme som historie, hvilket er bakgrunnen for at Loisy skrev denne boken. Selv om noen kan argumentere for at verket ble skrevet som en reaksjon på hans eksklusjon, er det mer presist å si at det frigjorde ham til å dele den forskningen han hadde gjort. Målet med boken er å kartlegge den progressive utviklingen av Det nye testamente og, ifølge forfatteren, vise hvordan dannelsen av dette skriftet fant sted.
