De tidlige kristne mystiske gruppene, kjent som gnostikere, fikk sitt navn fra det greske ordet som betyr 'de som vet', grunnet deres dype spirituelle innsikt. Disse lærerene, som besatt kunnskap om den åndelige virkelighet, ble ofte forfulgt, og mange av deres skrifter ble ødelagt av kirken som ønsket en ensartet trosforestillingsstruktur. 'Pistis Sophia' framstår som det mest betydningsfulle gnostiske verket frem til oppdagelsen og publiseringen av 'Nag Hammadi-biblioteket'. Det forblir et sentralt verk innen gnostisk forskning og er avgjørende for enhver seriøs studie av emnet. Boken utforsker fortellingen om hvordan vi, som åndelige vesener, har havnet i den fysiske verden. Våre sjeler er søvnløse og uvitende om sitt sanne vesen. Hensikten med dette evangeliet er å veilede oss mot en åndelig oppvåkning.
