Caroline er syv år gammel når hennes familie må flykte fra Pinochets regime og reiser fra Chile til Montreal på julaften 1986. Hun er redd for at julenissen ikke vil finne dem på flyet, men våkner opp til en ny Barbie-dukke, takket være at moren holder tradisjonen ved like selv i en tid preget av forfølgelse og uro. Da familien ankommer Canada, er Caroline ofte med foreldrene når de jobber natt som renholdere på banker. Her møter hun mikroaggresjoner i skolen, oppdager québécois populærkultur og utvikler en kjærlighet for å lese og skrive på fransk. Gradvis forsvinner de andinske fjellene fra tegningene hennes. Etter hvert som familien forbedrer sin økonomiske situasjon, med hyppige flyttinger til bedre leiligheter i Montreals arbeiderklasseområde og senere til et hus i suburbene, oppleves det en økende kløft mellom foreldrenes identitet og hennes egen. Når Caroline oppdager at leiligheten hun fester i, er en plass moren hennes rengjør, blir forskjellen mellom foreldrenes liv og hennes eget uhyggelig klar. Denne nyanserte selvbiografiske romanen gir et innsiktsfullt blikk på vekst og identitet i møte med komplekse kulturelle realiteter.
