De sier de ikke har barn. Så hvem var det jeg så i vinduet? Min kjære lille gutt Albie elsker å leke hos de nye naboene. Etter det forferdelige året vi har hatt, føler jeg meg heldig som får begynne på nytt i dette perfekte stedet, med nye venner som behandler Albie som sønnen de aldri hadde. Han slutter aldri å snakke om trehuset de bygger til ham, og kakene de baker sammen. Men etter hvert som tiden går, begynner noe å føles feil. Hvorfor åpner de aldri ytterdøren mer enn en liten sprekk? De fortalte meg at de ikke har barn, så til hvem tilhører den lille rosa trillebåren jeg så i gangen deres? Og hvorfor kan jeg høre en vuggesang som svever over hagen når jeg legger min egen gutt i seng? Så en kveld ser jeg en liten skyggeaktig figur i vinduet deres... Jeg trodde jeg hadde lært leksen min om å stole på feil mennesker, men nå blir jeg tvunget til å undre meg over hva dette perfekte paret skjuler. Og hvis jeg prøver å redde den lille hjelpeløse figuren i vinduet, er jeg da klar til å ta konsekvensene?
