"Brief an den Vater" er et betydningsfullt tekstverk av Franz Kafka, skrevet i 1919, men aldri sendt. Dette brevet ble posthumt publisert i 1952 i tidsskriftet 'Neuen Rundschau' og har siden blitt en viktig kilde for psykoanalytiske og biografiske studier av Kafkas liv og verk. Bakgrunnen for brevet er Kafkas bekymringer knyttet til sin far, som reagerte negativt på Kafkas forlovelse med Julie Wohryzeck, en kvinne han møtte under et opphold i Schelesen (Bøhmen) i januar 1919. Dette uventede utspillet fra faren kom etter at Kafka hadde planer om å gifte seg, til tross for at han bare kort tid før hadde opplevd en frustrerende leteprosess etter et passende hjem. I perioden mellom 10. og 13. november 1919, under presset fra den familiære konflikten, satte Kafka penne til papir for å uttrykke sine tanker og følelser. Det omfattende brevet består av 103 handskrevne sider, som ved maskinskrift reduseres til 45 sider, og gir et modig innblikk i Kafkas indre liv og de utfordringene han sto overfor i møte med sin far. Gjennom brevet utforsker Kafka ikke bare sin egen sårbarhet, men også de dype følelsesmessige konsekvensene knyttet til forholdet til faren.
