Boken "Nature & Culture" utforsker utviklingen av øko-filosofi i Norge, en tankegang som søker å oppnå en harmonisk sameksistens med de økologiske begrensningene knyttet til vekst. Denne filosofien fikk fotfeste i Norge i perioden med rask industrialisering etter andre verdenskrig. Den gang var den økonomiske situasjonen i Norge preget av et stort potensial for utnyttelse av vannkraft, noe som ble sett på som en lovende vei mot økonomisk vekst. Den ambisiøse jakten på hurtige løsninger for å etablere velferdsstaten førte til bygging av et betydelig antall demninger i fjellområdene. Etter hvert kom imidlertid denne utviklingen under kritikk, særlig fra forfatteren og juristen Peter Wessel Zapffe, som pekte på den tragiske forsvinningen av fossefallene og den tilhørende tapte norske mentaliteten knyttet til dem. I løpet av 1960-årene var bevaringsbevegelsen imidlertid ute av stand til å fremlegge argumenter som kunne konkurrere med den overbevisende statistikken presentert av forkjemperne for det industrielle vekstsamfunnet. Boken gir innsikt i hvordan tre viktige nordmenn bidro til utviklingen av argumentene for en mer bærekraftig fremtid.
