Banu Subramaniam undersøker hvordan koloniale ambisjoner har formet botanikkens teorier og praksiser, som fortsatt er dypt forankret innen både botanikk og livsvitenskap. Med utgangspunkt i ulike fagfelt som queer-studier, urfolkstudier og biologiske vitenskaper, tar han oss med på en reise gjennom den innviklede historien om hvordan kolonialismen har forvandlet rike og komplekse planteverden til biologisk kunnskap. "Botany of Empire" avdekker hvordan botanikkens grunnleggende teorier og metoder ble utviklet og styrket i samsvar med kolonial makt og dens utvinningsovertakelse. Her ser vi hvordan kolonialistene utryddet urhistorien til planter for å etablere et reduksjonistisk system, hvor en latinsk basert navngivningsmetode ble påtvunget, og hvordan de trakk på de forestilte seksuallivene til europeiske eliter for å forklare plante seksualitet, samtidig som utenlandske planter ble diskutert på lik linje med fremmede mennesker. Subramaniam pivoterer deretter for å forestille seg et mer inkluderende og romslig felt av botanikk, som er løsrevet og desentralisert fra sine røtter i historiene om rasisme, slaveri og kolonialisme. Denne visjonen utnytter mulighetene for å omdefinere hvordan vi forholder oss til plantene rundt oss.
