Det råder liten tvil om at de fleste mennesker i dag lever langt bedre enn sine forfedre. Dette poenget formidles på en slående måte av økonom og historiker Deirdre McCloskey i den avsluttende delen av hennes trilogi, der hun hyller de ofte kritiserte dydene til borgerklassen. McCloskey viser at de fattigste menneskene snart vil kunne nå de relative rikdommene som finnes i land som Japan, Sverige og Botswana. Men hva er årsaken til denne utviklingen? Mange økonomer, fra Adam Smith og Karl Marx til Thomas Piketty, har hevdet at den store berikelsen siden 1800-tallet skyldes akkumulert kapital. McCloskey er uenig og fremfører et sterkt argument: 'Vår rikdom,' sier hun, 'ble ikke skapt ved å stable murstein på murstein eller bankinnskudd på bankinnskudd, men ved å stable idé på idé.' Selv om kapital var nødvendig, så var det også tilgangen på ideer. Det var ideene, ikke materien, som drev det hun kaller 'handelsprøvd forbedring.' I tillegg viser hun at institusjoner ikke er de sentrale drivkreftene i denne utviklingen. Den tradisjonelle oppskriften fra Verdensbanken om å 'legge til institusjoner og røre' fungerer ikke, og har ikke fungert. McCloskey presenterer en overbevisende sak for ideenes avgjørende rolle i utformingen av innovasjoner som elektriske motorer og fri handel.
