Boken "Arthurianism in Early Plantagenet England" gir en grundig utforskning av den arthuriske legenden i den lange tolvte århundre. I middelalderen lå fascinasjonen for Kong Arthur dypt forankret i ideene om imperiets forutsetning og løftet om en gjenkomst. Disse ideene fikk et tydelig uttrykk på 1100-tallet, da monarker og magnater strebet etter å gjenskape en arthurisk gullalder som var like vidunderlig som de bibelske og klassiske verdenene, men samtidig mer tilgjengelig. Arthurianism, som refererer til praksisen med å påkalle og etterligne den legendariske Arthur fra etter-romerske Britannia, er derfor et eksempel på middelaldersk middelalderism. Denne boken tilbyr en omfattende historie om de første 150 årene av arthurianismen, som begynte under Henrik II av England og nådde sitt høydepunkt under Edward I. Den argumenterer for at Plantagenet-kongene i England spøkefullt tilskrev en bokstavelig forståelse av myten om Kong Arthurs gjenkomst til de brittoniske keltiske stammene, samtidig som de selv inntok en mer figurativ og typologisk tolkning av myten. En sentral figur i dette verket er Arthur av Bretagne.
