«Discourse in Old Norse Literature» tar for seg hva dialoger og direkte tale i norrøn litteratur kan uttrykke, utover deres umiddelbare betydning. Den omfattende og varierte mengden norrøn litteratur bevarer ikke bare språkbruken til vikinger, konger og helter fra middelalderen i Skandinavia, men også stemmen til utstøtte, misjonærer og bønder. Akademikere har lenge anerkjent at den rike mengden av verbal utveksling i norrøne sagaer gir moderne lesere en unik mulighet til å «snakke ansikt til ansikt» med disse fremragende stemmene fra fortiden. Til tross for betydningen av verbale utvekslinger i sagaene, har det imidlertid ikke vært noen bokstudie om diskurs i norrøn litteratur siden 1935. Boken fyller dette behovet ved å tilby en litterær analyse basert på det nærliggende feltet pragmatisk lingvistikk, som anerkjenner at talere ofte er avhengige av kulturell, situasjonell og mellommenneskelig kontekst for å formidle sin mening. Den resulterende betydningen, som er avhengig av kontekst, avviker ofte fra det som først kan synes å være meningen.
