Boken "Film History for the Anthropocene" utforsker hvordan tysk film, fra sine tidlige dager, har vært preget av en dyp fascinasjon for den naturlige verden og dens forvandlinger forårsaket av menneskelig aktivitet. Gjennom sjangere som Heimat-filmer, 'by-symfonier', fjellfilmer og ruinerfilmer, viskes grensene mellom landskapsdokumentarer og fiksjonsfilmer ut. Til tross for denne rike tradisjonen, har tysk filmforskning vært langsom til å integrere et miljøperspektiv, ofte med rette fokusert på de politiske implikasjonene av sitt materiale. Denne boken avdekker viktige forbindelser mellom tysk film, den sosio-politiske konteksten og miljøet, og viser hvordan disse filmene har fungert som en kreativ katalysator for sosial og økologisk transformasjon i antropocen. I første del undersøkes samspillet mellom tysk film og miljøhistorie, med særlig vekt på Heimat-filmer. I Weimar-perioden finner vi filmer som E. A. Duponts "Die Geierwally" (1921), Carl Ludwig Achaz-Duisbergs "Sprengbagger 1010" (1929) og Phil Jützis "Hunger in Waldenburg" (1929), som både dokumenterer og skaper et forum for debatt om miljøforandringer.
