Forgeries and Historical Writing in England, France, and Flanders, 900-1200

Boken "Forgeries and Historical Writing in England, France, and Flanders, 900-1200" gir en grundig analyse av forfalskninger og historiske skrifter fra sentrale steder som Saint Peter's i Ghent, Saint-Denis nær Paris og Christ Church i Canterbury. Den utforsker dypt hvorfor mennesker i middelalderen ofte valgte å omskrive sin egen fortid. På denne tiden var forfalskninger, enten det gjaldt tekster, segl, mynter eller relikvier, utbredt. Til tross for at løgn i prinsippet ble ansett som galt, var dette forbudet sjelden en hindring når det kom til forfalskninger. Særlig klosterklosterne utnyttet sin skrivekompetanse til å endre dokumentene sine. Munker var kjent for å omskrive arkivene sine, og benyttet seg av chartere, brev og fortellinger for å lage nye og nyttige fortider, som gjorde det mulig å hevde eiendom og privilegier i nåtid og fremtid. Slike konstruerte historier kunne også brukes til å 'reformere' klostersamfunnet eller endre dets relasjon til verdslige og kirkelige myndigheter. Selv om disse kreative omskrivningene kan klassifiseres som forfalskninger, gir de samtidig verdifull innsikt i middelalderens samfunn.