Denne banebrytende boken tar for seg hvordan tre av de største østerrikske forfatterne, Robert Musil, Joseph Roth og Ingeborg Bachmann, reagerte på krisen i moderniteten. Østerrike opplevde en nedbrytning av det gamle samfunnsordenen tidlig på 1900-tallet, og dette resulterte i en litteratur som tydelig gjenspeilet tidens utfordringer. Som Karl Kraus beskrev det, ble Østerrike et 'laboratorium for sammenbruddet av verdens sivilisasjon'. I løpet av bokens forløp undersøker Malcolm Spencer hvordan krisen manifesterer seg i fiksjonen til disse tre forfatterne mellom 1920 og 1970. Spencer dykker ned i det vanskelige begrepet modernitet før han analyserer forfatternes tilnærminger til de sentrale temaene: fragmentering, nasjonalisme, enden på imperiet og ambivalens. I kapitlene som omhandler Musil, ser vi nærmere på hans forståelse av det gamle regimet i Østerrike og hans analyser av den ideologiske fasen av moderniteten. Gjennom denne grundige utforskningen gir Spencer innsikt i den kreative kampen mot samtidens komplekse utfordringer, og tilbyr en dypere forståelse av hvordan litteraturen speiler og bearbeider de turbulente tidene.
