Life After Death: The Viola da Gamba in Britain from Purcell to Dolmetsch

I boken "Life After Death: The Viola da Gamba in Britain from Purcell to Dolmetsch" presenterer Peter Holman et grundig og spennende studie av viola da gambaens historie i britisk musikk etter Purcell. Tradisjonelt antas det at bassviolen eller viola da gamba forsvant fra den britiske musikkscenen på 1690-tallet, og at Henry Purcell var den siste komponisten som skrev for instrumentet. Holman utfordrer denne oppfatningen ved å belyse hvordan gambaen endret sin rolle og funksjon i restaureringsperioden, påvirket av utenlandsk musikk og musikere. Boken utforsker hvordan instrumentet ble spilt og komponert for av de innvandrede musikerne rundt Händel, samt hvordan det ble en del av moten for eksotiske instrumenter midt på 1700-tallet. Den største eksponente for gambaen på 1700-tallet, Charles Frederick Abel, bidro til en revitalisering av instrumentet på 1760- og 70-tallet, noe Holman også dykker inn i. Videre undersøker de senere kapitlene hvordan gambaen fungerte som et symbol på følsomhet blant aristokrater, kunstnere og intellektuelle, inkludert personer som grevinnen av Pembroke, Sir Edward Walpole, Ann Ford og Laurence Sterne. Denne boken er en viktig ressurs for alle som ønsker å forstå instrumentets innflytelse og betydning i britisk musikkliv gjennom århundrene.