Boken "Managing Maritime Risk in Early Modern Europe" analyserer de betydningsfulle arkivene fra den toskanske havnen Livorno for å avdekke hvordan prinsippet om General Average fungerte. I en tid hvor kommersiell sjøfart innebar betydelige farer og store kapitalinvesteringer, ble risikostyringsinstitusjoner utviklet som i dag fortsatt har innflytelse på den globale økonomien. General Average er en sentral prosedyre innen tidlig moderne risikostyring, og den benyttes for å omfordele ekstraordinære kostnader fra marine prosjekter blant alle økonomisk interesserte parter. Et eksempel på dette er hvis en handelsmanns last blir kastet overbord for å lette et skip under en storm; da vil tapet bli delt proporsjonalt mellom skipseieren og alle lasten som er involvert. Denne metoden for risikodeling skiller seg fra risikofordeling gjennom marineforsikring, som ble etablert senere. Boken ønsker å gi en grundig forståelse av hvordan General Average fungerte i praksis, samtidig som den avdekker gapet mellom lovverket og de faktiske forholdene. Leseren vil få innsikt i hvordan General Average bidro til å dele risiko på en kompleks måte.
