Den formidable makten til normannerne til sjøs har ofte blitt oversett. Denne boken viser deres dominans over Middelhavet og de vidtrekkende konsekvensene dette medførte. Oppgangen av normansk sjømakts betydning i det sentrale Middelhavet på 1000- og 1100-tallet førte til en avgjørende endring i maktbalansen til sjøs. Med støtte fra latinske, greske, jødiske og arabiske kilder, beskriver boka hvordan Hauteville-dynastiet, spesielt under Robert Guiscard og hans bror Roger, utnyttet sjømakten til å oppnå det pavekirken, det tyske imperiet og det østlige imperiet ikke klarte: erobringen av Sør-Italia og Sicilia fra islam. Den påfølgende etableringen av en aggressiv maritim tilstedeværelse på Sicilia, først av Roger de Hauteville og deretter av hans sønn Roger II, grep effektivt kontrollen over det sentrale Middelhavet fra bysantinsk og muslimsk maritim hegemoni, noe som åpnet sjøen for øst-vestlig skipsfart. Forfatteren går videre med å beskrive hvordan denne utviklingen på sin side styrket den vestitalienske innflytelsen.
