Denne boken tar for seg brevene fra den Første korstoget og gir grundig innsikt i hvordan disse dokumentene har vært med på å redefinere forståelsen av denne historiske bevegelsen. Brevene, som ble sendt mellom 1095 og 1100, utgjør en av de mest verdifulle kildene for å forstå oppstarten, gjennomføringen og konsekvensene av korstoget. De fungerte ikke bare som kommunikasjon mellom mennesker over Middelhavet og i Europa, men samlet også elementer av historisk beretning, litterær skapelse, nyhetsformidling og teologisk tolkning. Dessuten bidro de til kirkens administrasjon, projiserte autoritet og fungerte som sentrale punkter for å minnes åndelige hendelser og para-liturgiske kampanjer. Boken baserer seg på omfattende forskning av de originale manuskriptene og presenterer mange nye manuskriptvitner. Forfatteren argumenterer for at enkelte av brevene kan være 'oppfinnelser' laget i ettertid av generasjoner av skrivere som besøkte steder knyttet til korstogene fra det tolvte århundre og fremover, og som tilføyde nye lag av mening gjennom interpolasjoner og etterord. Dette gir en ny dimensjon til forståelsen av korstoget og dets kulturelle påvirkning.
