Boken "Runic Amulets and Magic Objects" tar for seg en grundig utforskning av et av de mest omstridte emnene innen runeforskning: Er runene magiske eller ikke? Det runiske alfabetet, som har vært i bruk i over tusen år, ble benyttet av forskjellige germanske grupper på en rekke måter, inkludert i overtroiske og magiske ritualer. Formelenke runiske ord ble risset inn på små gjenstander som kunne bæres med seg for å tiltrekke seg lykke, mens runiske besvergelser ofte ble inngravert på metall- eller tresmykker for å sikre fred og velstand. Boken presenterer også invokasjoner og henvisninger til hedenske og kristne guder og helter, samt til ånder for sykdom og til og med mulige elskere. Det er bemerkelsesverdig at få av tekstene som vurderes i denne boken er helt unike for den germanske kulturen; i stedet viser mange av de runiske amulettene brede paralleller fra ulike europeiske kulturer. Kontroversen om hvorvidt runene virkelig har magiske egenskaper har skapt splid innen akademia. Tidlig kritikk omfavnet fantastiske oppfatninger av runisk magi, noe som førte til en sunn skepsis, men i noen tilfeller også til en total fornektelse av fenomenet.
