Denne boken gir en grundig undersøkelse av kompleksiteten og sofistikasjonen i det engelske kongeadministrasjonen på 1200-tallet, en tid preget av radikale endringer. Årene mellom 1258 og 1276 markerer en av de mest innflytelsesrike periodene i middelalderen i Storbritannia. I løpet av dette turbulente tiåret oppsto det en bitter maktkamp mellom kong Henry III og hans baroner, hvor de strides om hvem som skulle ha kontroll over statens styre. Før England til slutt ble kastet inn i borgerkrig, forsøkte en betydelig del av baroniet å transformere styringen ved å pålegge kronen et program for lovgivningsmessige og administrative reformer, som var langt mer radikale og omfattende enn Magna Carta fra 1215. Dette utgjorde et kritisk punkt i utviklingen av parlamentet, og reformbevegelsen ville forbli uslått i sin radikalitet inntil omveltningene på 1600-tallet. Simon de Montfort, baronenes forsvarer, ble den første lederen av en politisk bevegelse som tok makten og styrte i kongens navn. Boken inneholder essays som bygger på et rikt materialgrunnlag.
