Boken "The Mappae Mundi of Medieval Iceland" tilbyr en ny og tverrfaglig tilnærming til de mindre studerte islandske mappae mundi, som er verdenskart tegnet mellom ca. 1225 og ca. 1400. Disse kartene oppstod parallelt med den imponerende utviklingen av den islandske litterære kulturen. De gir verdifulle innsikter i islendingenes omfattende geografiske bevissthet i 1200- og 1300-tallet. Sammenlignet med lignende kart fra andre steder, som Hereford mappa mundi fra England, har de imidlertid fått lite kritisk oppmerksomhet. Dette verket utforsker de islandske mappae mundi ikke bare for hva de avslører om islendingenes geografiske forståelse, men også som komplekse register over nasjonal selvoppfatning og forestillinger. Boken plasserer kartene i sine ulike litterære, intellektuelle og materielle sammenhenger, og avdekker hvordan islendingene benyttet den kartografiske formen til å utforske fantasier om nasjonal opprinnelse, politiske strukturer og deres plass i Europa. Den lille kanon av islandske verdenskart får dermed nytt fokus og betydning.
