Dette er den første studien som utforsker den avgjørende innflytelsen Kurt Weill hadde på operaer og musikaler skrevet av Marc Blitzstein og Leonard Bernstein. Theodor Adorno uttrykte treffende at modellen til Kurt Weill ikke kunne gjentas. Likevel satte Weills sceneverk en umulig å unnslippe presedens for komponister på begge sider av Atlanteren. Rebecca Schmid undersøker hvordan Weills formelle innovasjoner spesielt la grunnlaget for operaer og musikaler av Blitzstein og Bernstein, til tross for at begge komponister motsto eller nedtonet Weills estetiske bidrag til den amerikanske tradisjonen. En komparativ analyse basert på Harold Blooms teori om 'Anxiety of Influence' og andre former for intertekstualitet avdekker hvordan prinsippene fra Weills operareform ville katalysere en innfødt bevegelse innen sofistikert og sosialt engasjert musikkteater. 'Weill, Blitzstein, and Bernstein: A Study of Influence' fokuserer på verk som representerer ulike faser av Weills oppdrag om å fornye opera-sjangeren, som utvikler seg fra 'Die Dreigroschenoper' til ...
