I "Wolves and the Wilderness in the Middle Ages" blir den komplekse holdningen til ulven i middelalderen grundig vurdert ved å samle historiske og andre bevis. Ulven, som ofte brukes som et symbol på skam i middelaldersk kristen litteratur, har i dag blitt et ikonisk symbol på den intense frykten og usikkerheten som mange forbinder med denne historiske perioden. Likevel var reaksjonene på ulvene varierte over hele middelalderens Europa. Selv om ulvene ikke nødvendigvis var avhengige av villmarken, var de konseptuelt knyttet til dette miljøet – et område som, selv om det lå på kanten av middelaldersamfunnet, ble stadig mer utnyttet fra det åttende til det fjortende århundre. Dette førte til at folk og husdyr kom nærmere ulven. Boken sammenligner holdningene til ulvene, med fokus på to regioner: Storbritannia og Sør-Skandinavia. Den undersøker ulvenes fordeling i landskapet, deres potensielle innvirkning som rovdyr på både dyr og mennesker, samt deres bruk som varer innen litteratur, kunst, kosmologi og identitet. I tillegg ser boken nærmere på årsakene (både praktiske og kulturelle) bak utryddelsen av ulv.
