Boken 'A New Orient' undersøker overføringen av kunnskap innen orientalistikken fra Tyskland til Palestina/Israel, med særlig vekt på den sionistiske akademiske orientaliseringen fra et tysk-jødisk perspektiv. Studien tar for seg hvordan denne overføringen av kunnskap fant sted, særlig i løpet av 1920- og 1930-årene, og reiser spørsmål om gjenopprettelsen av et fagfelt med dype tyske røtter, langt fra Tyskland. Mange av de tyske-jødiske forskerne som ankom Palestina i denne perioden gjorde det av sionistiske prinsipper som olim – immigranter som tar del i aliyah, eller det å 'stige opp' til hjemlandet. Andre kom senere som flyktninger fra Nazi-Tyskland, og begge grupper ble en integrert del av det institusjonelle apparatet ved Hebraisk Universitet. I motsetning til andre kunnskapsfelt fremhever denne boken de unike omstendighetene og utfordringene som preget orientalistisk forskning i en tid preget av politiske omveltninger.
