I tre imponerende essays dykker Peter Brown, en av verdens ledende eksperter innen samfunn og kultur i sen antikk, ned i hvordan 'de fattige' oppsto som en distinkt sosial klasse i det sene romerske samfunnet. Denne klassen ble særlig ansett som et ansvar for den kristne kirken, som fikk en ny rolle i omsorgen for en gruppe mennesker som tidligere ikke hadde fått tilstrekkelig oppmerksomhet. Boken forteller historien om hvordan samfunnet begynte å betrakte seg selv som ansvarlig for pleie av de fattige, og hvem som faktisk fikk nytte av dette skiftet i interesser. Med sin karakteristiske elegante og klare stil, forsøker Brown å gjenskape hvordan de fattige ble sett på før kristendommens utbredelse, samt å avdekke de faktiske relasjonene mellom den kristne kirken og de fattige. Han graver også dypt inn i de ekte motivene - som til tider er oppriktige, mens de andre er mer egeninteresserte - bak den kristne retorikken om kjærlighet til de fattige. Brown trekker ikke bare på de tradisjonelle greske og latinske kildene fra det sene romerriket, men også på jødiske kilder for å dokumentere interaksjonene mellom de mellomøstlige provinsene.
