På sensommeren i 1929 utløste en landsomfattende bølge av vold mellom arabere, jøder og briter en dramatisk forandring av det politiske landskapet i Palestina. Historikeren Hillel Cohen fremhever disse blodige hendelsene som ''år null'' for den arabisk-israelske konflikten, som fortsatt preger regionen i dag, i motsetning til de mer kjente krigene i 1948 og 1967. Den brutale volden rettet mot jødene førte til en samling av en splittet - og nå traumatisert - jødiske samfunn av sionister, ikke-sionister, askenasier og mizrakhim rundt en felles nasjonal bevissthet, i motsetning til en ubarmhjertig arabisk fiende. Mens jødene samlet seg, begynte araberne å forstå den nasjonale essensen av konflikten, og innså at jøder av alle typer betraktet landet som tilhørende det jødiske folk. Gjennom hukommelse og historiografi, på en både assosiativ og nøye kalkulert måte, skildrer Cohen de fryktelige hendelsene fra 23. august til 1. september i detalj. Han utvider sin geografiske og tidsmessige rekkevidde, og bruker en ikke-lineær gjenoppbygging av hendelsene for å kaste lys over denne komplekse konflikten.
