Alabaster har vært et populært materiale innen europeisk skulptur, spesielt fra det 14. til det 17. århundre. Dets relative tilgjengelighet og egenskaper som gjør det lett å skulpturere, har gjort det til et ideelt materiale for både store monumenter og mindre objekter, samt for masseproduksjon og individuelle verk, fra England til Spania og Frankrike, videre til Nederland, Tyskland og Polen. Dette materialet har vært gjenstand for tverrfaglig forskning i flere europeiske land i flere tiår. Forskningen kombinerer materielle analyser med historiske og kunsthistoriske tilnærminger. Denne publikasjonen er laget i anledning den store utstillingen om temaet som åpner ved M Leuven 14. oktober, og samler anerkjente spesialister på materialet. Den belyser de mange fasettene av alabaster, inkludert dets fysiske og kjemiske egenskaper, samt dets translucens, hvithet, mykhet og vakre glans. Disse egenskapene har gjort alabaster til et ettertraktet materiale for ulike typer skulpturer.
