Lyden er en uunnvikelig del av menneskelig erfaring og spiller en avgjørende rolle i det komplekse semiotiske systemet som gjør det mulig for samfunn å orientere seg i tid og rom. Gjennom lyd deltar individer i det sosiale liv som bevisste lyttere, i stand til å tolke og gi mening til den kollektive aktiviteten i urbane miljøer. Dypere lydhorizonter skaper en resonans på ulike nivåer innen den soniske dimensjonen av virkeligheten, og bidrar til en mer kompleks semantisk prosess av kollektive sivilritualer samt byggingen av både institusjonelle og individuelle lydidentiteter. For å utforske den urbane lydbildet er det avgjørende å definere hvilke lydfenomener som skal undersøkes, samt dynamikken rundt deres oppfatning som en del av komplekse antropologiske prosesser. Dette kan også sees i et historisk perspektiv. Studiene som er samlet i dette bindet tar for seg lyd som et element av urban rom i tidlig moderne Italia.
