Siden tidlig på 1800-tallet har europeisk pedagogisk teori lagt grunnlaget for en didaktisk vending mot det visuelle som et alternativ til tekstbaserte former for kunnskapsoverføring gjennom bøker og forelesninger. Pedagoger og beslutningstakere som ønsket en mer barneorientert tilnærming til undervisning, ble snart støttet av medieprodusenter og markedsførere i sitt mål om å transformere klasserommet til et multimodalt læringsmiljø. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble lærere i økende grad presset til å integrere høyprofilerte medieteknologier som stereoskoper, lanterner og filmprojektorer i undervisningen. Denne essay-samlingen fokuserer på europeisk utdanningslysprojeksjon, fra dens første fremvekst på slutten av 1800-tallet og fram til 1990-tallet, da digital bildeprojeksjon begynte å gradvis erstatte analoge film-, lysbilde- og overheadprojektorer. Boken undersøker bruken av disse teknologiene i klasserommet og stiller spørsmål ved toppstyrte tilnærminger til innføringen av nye visuelle verktøy.
