Denne boken tar for seg det komplekse og ofte oversette emnet knyttet til korsfareraktivitetene og korsfarerbevegelsen i grenselandene til den latinske kristendommen i tidsrommet fra rundt 1300 til begynnelsen av det sekstende århundre. Perioden boken dekker, omtales ofte som en tid preget av betydelige politiske, kulturelle og religiøse endringer i Europa. På den ene siden opplevde den vestlige kristendommen fortsatt en ekspansjon, med eksempelvis betydelig aktivitet i Litauen og Vest-Russland, samt senere spansk, portugisisk, fransk og engelsk ekspansjon i Amerika, Afrika og Sørøst-Asia. På den annen side måtte den imidlertid møte to mektige motstandere: Det osmanske riket og Moskva. Ved de østlige og sørøstlige grensene sto den latinske kristne ekspansjonen overfor en gradvis stans; her var Vesten nå i stor grad under beleiring. Den politiske, logistiske og til slutt også militære gjennomførbarheten av en storstilt korsfarertokt for å frigjøre Jerusalem har nå sunket inn i en rent teoretisk mulighet, som i praksis nesten er umulig å realisere.