Shihab al-Din al-Suhrawardi, født rundt 1154 i det nordvestlige Iran, er en sentral skikkelse i filosofihistorien. Inspirert av en drøm der Aristoteles viste seg for ham, avviste Suhrawardi den avicenske peripatetiske filosofien han tidligere hadde fulgt. Han påtok seg oppgaven med å gjenopplive den filosofiske tradisjonen fra de 'eldgamle', hvor hans egne ideer fremhever betydningen av umiddelbar og tidløs intuisjon som epistemologisk grunnlag. Suhrawardi plasserer seg i en eksplisitt anti-peripatetisk tradisjon og står nært de pre-aristoteliske vismennene, spesielt Platons tanker. "The Philosophy of Illumination" er derfor en avgjørende tekst for enhver som ønsker å forstå overgangene i filosofisk tenkning mellom antikken og middelalderen.
