Begrepet avvik har vært sentralt i den akademiske studien av (vestlig) esoterisme siden fagfeltets spede begynnelse. Denne boken, som representerer protokollene fra den 6. biennale konferansen til European Society for the Study of Western Esotericism (ESSWE), undersøker forholdet mellom esoterisme og ulike former for avvik, både som et konsept, en kategori og en praksis, fra antikken til moderne tid. Volumet er det første som kombinerer grundige konseptuelle undersøkelser av avviksbegrepet, og hvordan dette kan informere og utfordre studiet av esoterisme, med et bredt spekter av empirisk forankrede kasusdiskusjoner.