I boken 'Témoignage Et Littérature d'Après Auschwitz' tilbyr Fransiska Louwagie en grundig analyse av to sentrale områder innen Holocaust-litteratur. Gjennom kritiske studier undersøker hun verkene til både overlevende vitner og de etterfølgende generasjonene av forfattere. Boken dekker både kjente forfattere som Robert Antelme, André Schwarz-Bart, Piotr Rawicz, Jorge Semprun og Imre Kertész, samt mindre kjente stemmer som Georges Perec, Raymond Federman, Gérard Wajcman, Henri Raczymow og Michel Kichka. Louwagie dedikerer hver forfatter en grundig kritisk studie, noe som gir full rett til individualiteten i deres verk. Samtidig fremhever hun tverrfaglige perspektiver på de etiske og estetiske spørsmålene som ligger til grunn for vitnesbyrd og litteratur etter Auschwitz. Gjennom et dypdykk i disse viktige tekstene, belyser boken de komplekse sammenhengene mellom minne, traume og litterær uttrykksevne.
