For seksti år siden opplevde vi en oppblomstring av sosiale bevegelser som protesterte mot de økologiske skadene forårsaket av industrikapitalismen. I årene som fulgte, utviklet miljøbevegelsen seg til former for forvaltning og forretningsstrategier som hadde som mål å bekjempe økologisk forringelse samtidig som de muliggjorde nye former for grønn økonomisk vekst. Imidlertid førte fokuset på områder og arter som skulle beskyttes til at spørsmål om menneskelig arbeid og kolonihistorikk ble skjøvet ut av syne. Denne boken tegner et motstridende perspektiv på moderne miljøisme fra 1960-tallet og frem til i dag. Den setter søkelyset på kravene om land, arbeid og sosial reproduksjon som oppstod i viktige øyeblikk i miljøbevegelsens historie, fremmet av feministiske, anti-koloniale, urfolks-, arbeider- og agrarbevegelser. Mange av disse bevegelsene betraktet seg ikke som 'miljømessige', men de tilbyr essensielle tilnærminger til å møte den økende økologiske skade og sosial urettferdighet.
