Gjennom historien av europeisk integrasjon har den økonomiske velstanden økt til fordel for borgerne i Den europeiske union (EU). Likevel vedvarer ulikhetene i velvære både innenfor og mellom Europas regioner, noe som undergraver legitimiteten til EU i øynene på innbyggerne. Boken analyserer hvordan EU kan utnytte sine regionale tilskuddsprogrammer for å forbedre borgernes velvære. Den viser at selv om EUs sosiale investeringer forbedrer arbeidsmarkedets ytelse i rike regioner, så forverrer de inntektsulikheten i fattigere regioner. Med utgangspunkt i denne innsikten presenterer boken en teori om betingelsene som må være til stede for at EUs funding skal kunne øke velværet. Et avgjørende argument i boken er nødvendigheten av å øke inkluderingen av EUs vekst, noe som har potensial til å skape en mer legitim og sterkere union.
