Omtrent ti prosent av verdens befolkning bor på øyer, men de spesifikke egenskapene knyttet til steder og rom på øyer har fram til nå ikke blitt grundig utforsket innen kriminologisk teori. Boken 'Island Criminology' tar et skritt videre ved å stille spørsmål ved hvordan og av hvem kriminalitet defineres i øysamfunn, i stedet for bare å undersøke om det er mer eller mindre kriminalitet på øyer sammenlignet med andre steder. Den tar opp hvilke typer kriminalitet som blir overvåket og er synlige, samt hvem som er underlagt regulering. Disse temaene er dypt forankret i 'stedets og tilhørighetens politikk', og belyser de unike sosiale nettverkene og normative strukturene som preger øysamfunn.
