Boken 'Poverty, Inequality and Social Work' gir en kritisk og sosiologisk analyse av dominoeffekten av neokolonialisme og innstramningspolitikk på sosialt arbeid og det mer omfattende velferdssystemet. Den argumenterer for at sosialt arbeid bør bevege seg bort fra det nåværende fokuset på risikostyring og byråkrati, og i stedet gjenopprette vektleggingen av relasjonelle og samfunnsbaserte tilnærminger som grunnpilarer i praksisen. Ved å anvende teoretiske rammeverk, inkludert perspektivene til Bourdieu og den nyeste forskningen av Wacquant, analyserer boken utviklingen av neokoloniale ideer og deres innvirkning på sosial velferd. Den undersøker konsekvensene av dette på en rekke områder innen sosialt arbeid, inkludert arbeid med barn og familier, støtte til asylsøkere og flyktninger, samt sosialt arbeid innen psykisk helse.
