Boken "Reassessing Attachment Theory in Child Welfare" gir en grundig analyse av bruken, misbruket og begrensningene ved tilknytningsteori i dagens barnevernpraksis. Ved å undersøke relevant forskning og bygge på forfatternes egne empiriske undersøkelser, belyser verket hvordan tilknytningsteori kan forvrenge og påvirke beslutningsprosesser. Forfatterne argumenterer for at den dominerende oppfatningen av tilknytningsteori kan fremme en problematisk diagnostisk tilnærming, samtidig som den undervurderer de varige relasjonene mellom barn og voksne. Konklusjonen i boken er at mens tilknytningsteori fortsatt kan spille en viktig rolle innen barnevern, er det nødvendig med et radikalt skifte i forskningsagendaen. Dette skiftet må fokusere på en mer nyansert forståelse av menneskelig erfaring for å informere om etisk praksis.
