I kjølvannet av finanskrisen og med et stadig økende antall mennesker i usikre og lavtlønnede jobber, har vi sett en overraskende økning i støtten til populistiske høyreorienterte politiske partier som ofte fronter en anti-velferdsbeskjed. Strengere tiltak og velferdschauvinisme står på agendaen i mange land, med politikk som reduserer velferdsstaten for dem som oppfattes som uvelfortjente, samtidig som de endringene som ofte gir uforholdsmessige fordeler til de rike. Hvorfor virker det som om velgerne ikke er bekymret for økende ulikhet? Gjennom en kombinert metodetilnærming og nydiagnostiserte data, tar denne boken sikte på å besvare dette spørsmålet og vise mulige veier videre for velferdsstatene.
