E.C.R. Lorac vever sammen en intrikat historie fylt med snertne innslag av humor og villedende ledetråder. I fortellingen setter hun søkelys på samtiden, og retter en subtil spydighet mot anmelderne som lenge mistenkte at pseudonymet Lorac tilhørte en mann; ettersom det tilsynelatende ikke kunne være mulig for en kvinne å skrive krim på hennes unike måte. Den skarpe kritikken av samtidens fordommer og det underliggende maktspillet i litteraturverdenen bidrar til å løfte fortellingen fra å bare være en krimroman til en kommentar om kvinnelig forfatterskap. Dette gir boken en ekstra dimensjon og gjør den ikke bare til en lesverdig spenningshistorie, men også til en smart sosial observasjon.
