Kileskrift, som er skrevet på leirtavler, regnes som den eldste kjente formen for skriving i verden. Valget av leire som skrivesubstrat i det gamle Mesopotamia har gjort det mulig for et mangfold av dokumenter å overleve frem til i dag, og har bevart fascinerende tekster fra en sivilisasjon som spenner over ulike samfunn og individer. Gjennom å lese disse tavlene kan vi få innsikt i historiens gang, økonomiske forhold, men også i tidens tro, ideer og overtro. Denne gripende boken vil gi liv til verden der kileskriften ble brukt, selv for lesere uten spesialkunnskap, og avdekker hvordan gamle inskripsjoner kan åpne for en ny forståelse av fortiden. Den forklarer hvordan denne pre-alphabetiske skrivingen fungerte i praksis, og hvordan det var mulig å bruke kileskrifttegn til å dokumentere så mange forskjellige språk allerede for lenge siden. Boken er rikt illustrert med et mangfold av nyoppdagede eksempler, fra enkle skoleoppgaver til avslørende private brev og nydelig kalligrafisk litteratur.
