Notes from a Dead House

I 1849 ble Dostoevsky dømt til fire års hardt arbeid i et sibirisk arbeidsleir for sin deltakelse i en sosialistisk diskusjonsgruppe. Romanen han skrev etter løslatelsen, basert på notatene han smuglet ut, ikke bare brakte ham berømmelse, men la også grunnlaget for tradisjonen med russisk fengselslitteratur. 'Notes from a Dead House' (noen ganger oversatt som 'The House of the Dead') skildrer brutale straffemetoder, intriger, svik og de psykologiske konsekvensene av fangenskap, men avdekker også øyeblikk av komedie og gode gjerninger blant medfanger. For å slippe unna myndighetens sensur, gjorde Dostoevsky sin forteller til en kriminell av lavere rang fremfor en politisk fange, men perspektivet er utvilsomt hans eget. Hans fengselsopplevelse var en transformativ periode som nærte alle hans senere verk, spesielt 'Forbrytelse og straff.' Gjennom sin fortellers øyne oppdager Dostoevsky at selv blant de mest nedverdigede kriminelle finnes det sterke og vakre sjeler. Historien er, til syvende og sist, en dyp refleksjon over menneskets natur og dets indre styrker.