Brødrene Karamasov, skrevet mellom 1879 og 1880, representerer en culminasjon av Fjodor M. Dostojevskijs litterære verk. Romanen tar utgangspunkt i en mystisk mordgåte som leder leseren inn i dyptgående refleksjoner om livets mest sentrale spørsmål: Kan mennesket virkelig leve uten Gud? Gjennom karakteren Ivan Karamasov, en tviler i sjelens dyp, rettes kritikk mot det guddommelige verdensbildet som utfordrer troen med kraftige argumenter. Ivans beslutning om å returnere billetten til en verden preget av lidelse og urettferdighet stiller spørsmål ved meningen med fri vilje. Et vesentlig høydepunkt i romanen er den berømte 'Legenden om Storinkvisitoren', hvor Kristus konfronteres og anklages for sitt valg om å avvise Fristerens tilbud om å omdanne steiner til brød. Her stilles det retoriske spørsmålet: Hva kan et menneske som lider av sult ha behov for frihet? Dostojevskij tilbyr et svar i sosiale og eksistensielle termer gjennom figuren munken Sosima, som ser det guddommelige prinsa som en del av menneskers frihet. Likevel legger fri vilje en tung moral på menneskets skuldre. Den umulige oppgaven med å bære den moralske byrden og taolet å handle godt, står som kilden til synden, der mennesket ikke kan fraskrive seg ansvar overfor en tilsynelatende urettferdig Gud eller en grusom verden. I stedet oppfordres vi til å elske livet i seg selv, fremfor en overhengende mening, og være bevisste på våre felles skyldfølelser. Dostojevskijs mesterverk er her tilgjengelig i Geir Kjetsaas' nyoversettelse fra 1993.
